– en samtale med Arkitektkontoret Stein Halvorsen om sensitivitet, samer og ARCHICAD
Hadde Stein Halvorsen fått bestemme, hadde Munch-museet blitt liggende på Tøyen og Operahuset i Bjørvika sett annerledes ut. Veldig annerledes. Og det var nære på, arkitektkontoret hans kom som en god nummer to i kampen om vinnerutkastet.
Om å vinne et parlament
Men vi snakker ikke om det. Parlamentet for samene derimot. Året var 1996, Stein Halvorsen hadde ennå ikke startet eget kontor. Arkitektkonkurransen var ikke engang utlyst da han bestemt seg for at akkurat det bygget var hans, han ville, måtte ha det. Og visst vant han sammen med kollegaen Christian Sundby, i konkurranse med titalls arkitekter fra hele Europa. De vant med et bygg som i form og materialbruk, og i hver minste lille detalj, viser respekt for det samiske.
Respekt for alt levende
Og det er nettopp respekt det handler om for alle de 32 medarbeiderne på Arkitektkontoret Stein Halvorsen, det er derfor de jobber der. Respekt, estetikk, og trygghet – ”både dyr og mennesker søker trygghet, bjørnene i Vassfaret foretrekker høyder med utsikt, mennesker i restauranter sitter helst med ryggen mot veggen.” Det er Stein Halvorsen som sier det. Han er en observatør, et naturmenneske. Men også en reisende i prosjekter og muligheter.
Åpen dør mot verden
Kontoret hans har bygget treningssenter for flypiloter i Riga og Oslo, og ambassadørbolig i Berlin. De har også vært involvert i prosjekter i Tanzania, Spania og i Alaskas villmark, og har alltid en åpen dør til prosjekter i våre nordiske naboland. ”Bygget skal være hjemme på det stedet der det bygges, det skal ikke kunne stå hvor som helst i verden. Og menneskene skal være hjemme i rommene. Det er undersøkelser som viser betydningen av trivsel. Folk som trives lærer og yter mer.”
Motstand og massivt tre
Utfordringer er fint, Stein Halvorsen liker motstand. Den får han sterkest i Nord-Norge. Lyset er helt spesielt, skiftende og vakkert, værforholdene ville og menneskene frittalende til de grader at du aldri er i tvil om noe som helst. Akkurat nå bygger arkitektkontoret hans 25 000 m2 med omsorgssenter i Alta. I massivtre, som Stein Halvorsen har et nært forhold til – kontoret var det første i landet som tok det i bruk, startet trenden så og si, i forbindelse med utvidelse av Henie Onstad-senteret.
Samene vet, vi må lære
Natur og tre, samer og miljøvern, ordet same betyr ”grenseløs”. Stein Halvorsen sier han har lært så utrolig mye av samene – samene bryr seg ikke om grenser som stenger, de setter ikke varige spor etter seg i naturen, de er sporløse. Det burde vi også bli, mener han. ”Vi er så heldige som har et naturfolk midt i blant oss, vi trenger ingen ny oppskrift for å ta vare på miljøet i vårt lille hjørne i verden, samene vet, vi kan lære av dem.”
Sensitivitet og flinke folk
Stein Halvorsen tegner selv for det meste for hånd, liker det best. Men han er ikke motstander av dataverktøy, selvfølgelig er han ikke det. ”Verktøyene åpner et hav av muligheter, og gir arkitektene inspirasjon og mot til å tegne komplekse former.” Så, han ansetter folk som kan data. Flinke folk som Nils Tore Nondal og Jonas Sommarset, som er viktige hakk mer interessert i og oppdaterte på digitale verktøy.
ARCHICAD og nytteverdi
Sommarset har brukt ARCHICAD fra tidlig på 2000-tallet. Sammen med Nondal har han fulgt utviklingene trinnvis fra programmets versjon 7 til dagens versjon 22, der vegger vippes og dører flyttes synkront med at plantegningene oppdateres. Jo lenger inne i prosessen prosjektet kommer, desto bedre nytte har de av ARCHICAD. Særlig på detaljprosjekter, nødvendig dokumentasjon som tegninger og mengder oppdateres automatisk og gir full oversikt.
Alltid videre
Hva de ønsker seg av den videre utviklingen? Enda mer automatisering, helt klart. De nevner Grasshopper som en fin begynnelse, og mener neste revolusjon vil komme i møtet mellom kunstig og mennesklig intelligens. For: ”Du kan jo modellere fritt i ARCHICAD, men det hadde vært fint med en link til det intuitive, en temperatur, en puls.”
Mennesker og maskiner hånd i hånd – fremtiden vil garantert komme med nye verktøy, nye overraskelser. Og mens vi venter er vel ikke det verste vi kan gjøre å lære miljøvern av samene?
Om Arkitektkontoret Stein Halvorsen
Arkitektkontoret Stein Halvorsen tegner både eneboliger, flerboliger, forretningsbygg og offentlige bygg, hjemme og ute. Og veldig gjerne små hus og hytter, det norskeste av det norske, tilpasset geografien, terrenget, naturen og menneskene som skal leve i dem. Av mange store produksjoner kan nevnes Sametinget i Karasjok (2000), Norges ambassadørbolig i Berlin (2000), Sal Haaken ved Henie Onstad Kunstsenter (2003), Tana tinghus, Eidsvoll tinghus (2004), Viken Senter for psykiatri og sjelesorg (2011) Follo tinghus (2006) og Hovedbrannstasjonen i Bergen (2007), Hovedbrannstasjonen i Tromsø (2010), Hovedbrannstasjonen i Sandnes. Gledeshuset i Hønefoss (kulturscene, 2018), SBC i Sandvika (pågående), Viken Skog Hovedadministrasjon, Hønefoss (2007). Follo politihus (2018), Follo Tinghus (2005).
Arkitektkontoret søker å oppnå balanse mellom mennesket og naturen i prosjektene, og legger stor betydning i at bygningen skal tilpasses stedets rom og karakter, det nordiske klimaet og det særegne lyset på den nordlige halvkule. Kontoret har vokst siste årene og teller nå mer enn 30 ansatte i Rosenborggata 19, Oslo, og 2 sitter på avdelingskontoret i Tønsberg.